Dokumentet er utarbeidet av Nasjonal Nettverksgruppe for Behandlings­hjelpemidler (NNB). Hensikten er å veilede helsepersonell og pasienter om en samordnet bruk av, og ordning for, behandlings­hjelpemidler i spesialist­helsetjenesten. Fil for nedlasting Veiledning om behandlings­hjelpemidler i spesialisthelsetjenesten (pdf).

Revidert 22.01.2016


1. Behandlingshjelpemidler2. Ansvar og organisering3. Tildeling og utlån av behandlings­­hjelpemidler4. Utredning, opplæring og oppfølging5. Anskaffelser6. Pasientjournal7. Flytting, midlertidige opphold og reise8. Hjemme­instal­lasjoner og helse­foretakenes ansvar9. Pasient­rettig­heter10. Finansiering11. RettskilderLovverketForskrifterForarbeiderRundskrivVeiledereRådNormOffentlige dokumenter (herunder brev)Forkortelser

1. Behandlings­hjelpemidler

Det rettslige grunnlaget for behandlings­hjelpemidler fremgår av spesialist­helsetjenesteloven § 2-1 a, der de regionale helseforetakenes ”sørge for”-ansvar for spesialist­helsetjenester er gitt. Samt av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b, der pasienters rett til nødvendig helsehjelp fra spesialist­helsetjenesten er gitt. Bruk av behandlingshjelpemidler i spesialist­helsetjenesten forutsetter et aktivt medisinsk behandlingsopplegg.1 Beslutning om tildeling av behandlings­hjelpemidler er helsehjelp.2

Begrepet behandlings­hjelpemidler omfatter både utstyr og (forbruks)materiell som benyttes i forbindelse med medisinsk behandling som tilbys av spesialisthelsetjenesten og gjennomføres utenfor sykehus. Behandlings­hjelpemiddel­begrepet er ikke entydig definert, men beror på en konkret vurdering av pasientens behov i det enkelte tilfelle.3 En pasient har krav på behandlingshjelpemidler dersom dette er nødvendig i forbindelse med medisinsk behandling.4 Helse- og omsorgsdepartementet har de senere år kommet med en rekke avklarende brev om forståelsen av behandlings­hjelpemidler, de viktigste dokumentene er oppramset avslutningsvis.

Behandlings­hjelpemidler innbefatter:

  • Medisinsk teknisk utstyr for spesialisert behandling
  • Oksygen
  • Medisinsk forbruksmateriell

Fotnoter

1 Jf. brev fra HOD datert: 2015.02.11, 2012.06.26, 2012.02.23, 2012.02.17, 2011.11.22, 2011.04.07, 2011.09.22, 2002.06.10,

2 jf. brev fra HOD datert 2014.05.09 med virkning fra 2014.01.06.

3 jf. brev fra HOD datert: 2010.05.11

4 jf. pbrl. § 2-1 b andre ledd og brev fra HOD datert 2015.02.11, 2013.12.16, 2012.04.27, 2012.04.24, 2012.03.21, 2012.02.23, 2010.05.11

2. Ansvar og organisering

Staten har etter spesialist­helse­­tjenesteloven § 2-1 det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialist­­helse­tjeneste.

Helse­direktoratet

Helsedirektoratet er øverste fagmyndighet innen helsesektoren og skal bistå de regionale helseforetakene i en nasjonal koordinering omkring kunnskaps- og metodeavklaring; også i spørsmål om kvalitetssikring av medisinske behandlings­­hjelpemidler.5 Helsedirektoratet er organisert under Helse- og omsorgsdepartementet.

Regionale helseforetak

Formidlings- og finansierings­­ansvaret for alle behandlings­­­hjelpemidler er samlet hos de regionale helseforetakene; for å sikre en bedre og helhetlig behandling av pasienten, og ansvarliggjøre (finansielt) den faglige instansen som initierer behandlingen.6 Behandlings­­­hjelpemidler er således en integrert del av spesialist­­­helse­tjenesten og de regionale helseforetakenes ”sørge for”-ansvar.7  Forvaltnings­ansvaret for behandlings­­hjelpemidler er lagt til behandlings­­hjelpe­middel­­­enheter som er opprettet ved enkelte av helseforetakene.

Helseforetakene

Helseforetakene ved behandlings­­­hjelpemiddel­­enhetene har ansvar for innkjøp, utlevering og oppfølging av behandlings­­hjelpemidlene, i samarbeid med kliniske avdelinger og kommunehelse­tjenesten. Kostnadene dekkes av de enkelte helseforetak, når behandlings­hjelpemiddelet er nødvendig i forbindelse med et medisinsk behandlings­­opplegg. Utlånte behandlings­­­hjelpemidler er helseforetakets eiendom om ikke annet er avklart.


Fotnoter

5 Jf. sphlsl.§ 7-3

6 jf. st.prp.nr.1 (2002-2003), dokument nr. 15:547 (2003-2004) og brev fra HOD datert: 2013.04.17, 2012.03.21,

7 jf. sphlsl.§ 2-1 bokstav a

3. Tildeling og utlån av behandlings­­hjelpemidler

De regionale helseforetakene sitt ansvar innebærer å vurdere hvordan tjenesten skal organiseres, og hvem som kan undertegne søknad om behandlings­hjelpemidler.8 Forvaltnings­ansvaret for behandlings­hjelpemidler er lagt til de ulike behandlings­hjelpe­middel­enhetene ved det enkelte helseforetak etter en geografisk inndeling.

Alle leger med spesialist­godkjenning som er ansatt i helseforetak­/sykehus kan søke om lån av et behandlings­hjelpemiddel innenfor sitt fagområde. Det samme gjelder spesialister i private sykehus som er offentlig godkjente og som har avtale med et regionalt helseforetak om tjenester som innbefatter behov for behandlings­hjelpemidler. Legespesialister som har avtale om drifts­tilskudd med det regionale helse­foretaket kan på samme måte søke om behandlings­hjelpemidler. Leger som er under utdanning kan søke når dette skjer etter avtale med ansvarlig lege­spesialist.

Søknadsskjemaet

Legespesialisten, som har en pasient med behov for behandlings­hjelpemidler, utfyller og signerer skjemaet «utlån av behandlings­hjelpemidler». Det skal gis en begrunnelse for behovet for et behandlings­hjelpemiddel. Skjemaet har utfyllingsfelt for ICD-10 hoveddiagnose-kode, og inntil 2 bi-diagnose-koder, som begrunner behov for utlån av utstyr og utlevering av forbruks­materiell.

Søknad­skjemaet sendes den aktuelle behandlings­hjelpemiddel­enheten som er opprettet for utlevering av behandlings­hjelpemidler innen helse­regionen hvor pasienten har folkeregister­registrert adresse.

Utlån

Den behandlende lege­spesialisten søker om utstyr ut fra opplysninger om pasientens behov og det utstyrs­sortimentet helseforetaket­/HINAS har inngått avtaler for. Utstyret lånes ut til pasienten så lenge det foreligger et behandlings­behov.


Fotnoter

8 Brev fra HOD datert: 2002.12.04, 2013.04.17

4. Utredning, opplæring og oppfølging

Legespesialisten skal ha vurdert behandlings­hjelpe­middelet som nødvendig i forbindelse med den medisinske behandlingen av pasienten. Lege­spesialisten har ansvar for nødvendig utredning og tilpasning av behandlings­hjelpe­middelet før utlevering av utstyret. I utredningsfasen er det avdelingene­/poliklinikken som må sørge for utstyr til utprøving. Behandlings­hjelpemiddel­enheten sørger for utstyr til hjemmebruk, videre oppfølging av forbruks­materiell, og nødvendig, sikker og forsvarlig oppfølging av utstyret.

Legespesialisten som har søkt om utlån av et behandlings­hjelpemiddel er ansvarlig for at pasienten, pårørende eller ansvarlig helsepersonell i hjemkommunen får nødvendig opplæring i bruk av utstyret.

Legen er ansvarlig for den medisinske oppfølgingen av behandlingen som er iverksatt.

Samhandling og veilednings­plikt

De regionale helse­foretakene er pålagt en plikt til å legge til rette for nødvendig samarbeid mellom ulike helse­foretak innad i det regionale helse­foretaket, og med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner, kommuner eller andre tjeneste­ytere om å tilby tjenester omfattet av loven.9 Helsepersonell som er ansatt i statlige helse­institusjoner, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, har veilednings­plikt ovenfor den kommunale helse- og omsorgs­tjenesten.10 Veilednings­plikten skal bidra til at den kommunale helse- og omsorgs­tjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.11 Behandlings­hjelpemiddel­enhetene skal bidra til å oppfylle veilednings­plikten. Den kliniske avdelingen har i utgangs­punktet opplærings­ansvaret.12

Forsvarlighet

Begrepet forsvar­lighet er en rettslig og faglig standard13. Den stiller et minimumskrav til helse­tjenestene; helse­tjenestene skal ligge på et visst nivå. Samtidig er forsvarlighets­kravet knyttet til fagkunnskap og verdi­oppfatninger, derav varierer standarden over tid i takt med utviklingen. Forsvarlighets­kravet gjør dermed rede for hva god praksis er samtidig som den setter forsvarlighets­kravet nedre grense (mot det uforsvarlige). Forsvarlighets­kravet krever at helse­tjenestene yter tilfreds­stillende kvalitet, i tide og i tilstrekkelig omfang.

Forsvarlighets­kravet gjør seg gjeldende i alle prosessene i tjenesten. Spesialisthelse­tjenesten er pålagt å tilrettelegge slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Enhver som yter helse­tjenester i spesialist­helse­tjenesten, er pålagt å sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitets­forbedring og pasient­sikkerhet.14

Håndtering og vedlikehold av utstyret

Før pasienten kan begynne hjemme­­behandling, må det bli foretatt en individuell forsvarlighets­­­vurdering av hjemme­­behandlingen. Det medisinske utstyret stiller særegne krav til hjemme­behandlingen. Utstyret må tilfreds­stille de krav som følger av lov om medisinsk utstyr, herunder håndterings­­­forskriften. Med håndtering mener forskriften anskaffelse, opplæring, plassering­­/tilkobling, bruk, vedlikehold­­/reparasjoner, oppbevaring­­/lagring, kassasjon av medisinsk utstyr og meldeplikten.

Det bør etableres en plan for systematisk vedlikehold for å opprettholde funksjon og sikkerhet til utstyret.15 Forskrift om elektro­­foretak mv. ”regulerer hvilke faglige kvalifikasjoner som er nødvendige for å kunne foreta reparasjoner, endringer og vedlikehold av elektro­­medisinsk utstyr og annet elektrisk utstyr”.16

Meldeplikten17 omfatter også tilbehør til medisinsk utstyr.18 Hendelser skal meldes etter egne retnings­­linjer, for nærmere informasjon om retningslinjen kontakt tilsyns­­myndighetene.

Uvedkommende skal hindres fra å få tilgang til medisinsk utstyr som kan være til fare.19 Kassert medisinsk utstyr skal behandles etter avfallsforskriften og andre forskrifter20 som regulerer farlig avfall.21

Medisinsk engangsutstyr skal ikke gjenbrukes. En virksomhet som gjenbruker engangsutstyr må anses å være produsent, og må oppfylle kravene i forskrift om medisinsk utstyr.22


Fotnoter

9 jf. sphlsl.§ 2-1 e

10 jf. sphlsl.§ 2-1 e

11 jf. sphlsl.§ 6-3

12 jf. sphlsl.§ 3-8 nr. 4

13 jf. hpl. § 4 og sphlsl.§ 2-2

14 jf. sphlsl.§ 3-4 a

15 jf. veileder til håndteringsforskriften § 11 og håndteringsforskriften § 11

16 jf. veileder til håndteringsforskriften § 11

17 jf. håndteringsforskriften § 16

18 jf. håndteringsforskriften § 2

19 jf. veileder til håndteringsforskriften § 17

20 jf. Forskrift om smittefarlig helseavfall

21 jf. veileder til håndteringsforskriften § 17,

22 jf. håndteringsforskriften § 5

5. Anskaffelser

Helseforetakene må som offentlig­rettslige organer etterleve lovverket med tilhørende forskrifter om offentlige anskaffelser.23  Loven får anvendelse på anskaffelse av varer og tjenester, og dermed helseforetakenes anskaffelse av behandlings­hjelpemidler til utlån.24 Lovverket stiller krav til anskaffelses­prosessen som integritet25, god forretnings­skikk, konkurranse, forut­beregnelighet, gjennom­siktighet, etterprøvbarhet, objektivitet, ikke-diskriminerende­/objektive kriterier og like­behandling.26 Helseforetakene, herunder behandlings­hjelpemiddel­enhetene, er ansvarlig for at anskaffet medisinsk utstyr samsvarer med forskrift om medisinsk utstyr og er egnet for det tiltenkte bruksområdet.


Fotnoter

23 jf. offanskl. § 2

24 jf. offanskl. § 3

25 jf. FOA § 1

26 jf. offanskl. § 5

6. Pasientjournal

Behandlings­hjelpemidler er en del av et aktivt medisinsk behandlings­opplegg som tilbys av spesialist­helsetjenesten. Behandlings­hjelpemiddel­enheten er pliktig til å føre pasientjournal for sine pasienter.27 Pasientjournalen må tilfredsstille lovverket i spesialist­helsetjenesten, helse­personel­loven, pasient- og bruker­rettighets­loven, pasient­journalloven, pasientjournal­forskriften, og arkiv­loven.


Fotnoter

27 jf. hpl. § 39 og sphlsl.§ 3-2

7. Flytting, midlertidige opphold og reise

Flytting

Hvis en pasient flytter, og dette medfører pliktig endring av adresse i folke­registeret til en annen helseregion, er det regionalt helseforetak i den nye bostedsregionen som har ansvaret for å gi et tilbud om behandlingshjelpemidler. Behandlingshjelpemiddelenheten avtaler i hvert enkelt tilfelle hvordan eventuell medflytting og oppgjør for utstyret skal skje.

Reise til utlandet

Helseforetakene har ansvar for behandlings­hjelpemidler i Norge. Tas utstyret ut av landet gjøres dette på eget ansvar. Skulle det oppstå feil på utstyret har ikke helsef­oretaket mulighet å sende utstyr/materiell ut av landet. Vi minner om at utlånte behandlingshjelpemidler er helseforetakets eiendom om ikke annet er avklart.

Oksygenbehandling i utlandet dekkes av Helfo-Utland.

Reise i Norge

Reise i Norge med oksygen dekkes av helse­foretaket hvor pasienten har bosteds­adresse. Helseforetaket hvor pasienten skal feriere må få beskjed i god tid om det medfører et behov for levering av oksygen eller utlån av oksygenutstyr.

8. Hjemmeinstal­lasjoner og helse­foretakenes ansvar

Når medisinsk utstyr, herunder medisinsk teknisk utstyr,28 krever elektrisitet blir det definert som elektro­medisinsk utstyr og/eller aktivt medisinsk utstyr.29 Forskriftene pålegger spesialist­helse­tjenesten ansvar og oppgaver for behandlings­hjelpemidler.

Håndterings­forskriften § 9 første ledd om ”plassering og tilkobling” sammen med internkontroll­forskriften30 § 5 nr. 6 og 7 hjemler en plikt for helse­foretakene til å vurdere hvorvidt det medisinske utstyret skal utplasseres i et privat hjem.31 Denne vurderingen må gjøres på bakgrunn av en konkret vurdering­/kontroll av påliteligheten og sikkerheten i det enkelte elektriske anlegg. El-tilsynsloven og forskrift om elektriske lavspennings­anlegg ”omfatter alle elektriske anlegg og alt elektrisk utstyr”32, sammen med den til enhver tid gjeldende minimums­sikkerhets­nivået i normsamlingen33, setter krav til hvilken tilstand hjemme­installasjonen bør/skal inneha. Den enkelte eier og/eller bruker av det elektriske anlegget har det juridisk og økonomiske ansvaret både for at anlegget tilfreds­stiller sikkerhets­kravene, og for eventuelle utbedringer.


Fotnoter

28 jf. lov om medisinsk utstyr § 3 første ledd

29 jf. håndterings­forskriften § 4 bokstav b og d, forskrift for medisinsk utstyr § 1-5 bokstav c og l.

30 For helse­tjenesten gjelder forskrift 20.des. 2002 nr. 1731 om intern­kontroll i sosial- og helsetjenesten. For elektromedisinsk utstyr gjelder forskrift 6.desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (intern­kontroll­forskriften).

31 jf. brev fra DSB til Helse Øst RHF datert 2005.10.12.

32 jf. El-tilsynsloven § 1

33 Se NEK 400:2014

9. Pasient­rettig­heter

Pasient- og bruker­rettighets­loven har som formål å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet, fremme tillitsforhold og sosial trygghet, samt ivareta respekten for pasientens liv, integritet og menneskeverd.34 Blant pasient­rettighetene er retten til vurdering35, fornyet vurdering36, medvirkning37, informasjon38, samtykke39 og journalinnsyn40.

Rett til nødvendig helsehjelp

Behandlings­hjelpemidler inngår som en del av helse­hjelpen som en pasient kan ha rett til å motta. Det er en forutsetning at pasienten kan ha forventet nytte av helse­hjelpen, og at kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt.41 Det vises i denne forbindelse til prioriterings­forskriften § 2, som utdyper hva som menes med ”nødvendig helsehjelp”. Helse­foretakene bestemmer selv hvordan ”sørge for”-ansvaret og retten til nødvendig helsehjelp skal oppfylles innenfor rammen av hva som er medisinsk forsvarlig. Det vil i hvert enkelt tilfelle være en konkret, medisinsk vurdering av behov for behandling og behandlings­hjelpemidler. Det er lege­spesialisten som i utgangs­punktet skal utrede og vurdere pasienten. Ett eventuelt avslag, fra behandlings­hjelpemiddel­enheten, på søknad om behandlings­hjelpemiddel må begrunnes i det enkelte tilfelle.

Valg av behandlings­sted

Pasienten har rett til fritt sykehusvalg eller behandlings­sted innen den offentlig finansierte spesialist­helse­tjenesten, d.v.s. helseinstitusjon som eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helseforetak42. Lege­spesialisten sender deretter søknaden på vegne av pasienten til den lokale behandlings­hjelpemiddel­enheten ved pasientens folke­registrerte bosteds­adresse; den behandlende legespesialisten er ansvarlig for den videre helsehjelpen som ytes med hjelp fra behandlings­hjelpemiddel­enheten. For at pasienten skal få en forsvarlig hjemmebehandling må behandlings­hjelpemiddel­enheten ved pasientens folke­registrerte bosteds­adresse, være ansvarlig for behandlings­hjelpemidlene.

Fritt behandlings­valg er en reform som ventes innført 1. november 2015, virkningen av ikrafttredelsen er enda uklar.

Klage

En pasient eller dennes representant som mener pasient­rettighetene er brutt har rett til å klage til fylkesmannen.43 Klagen skal sendes til den som har truffet avgjørelsen.44 Klage­fristen er fire uker etter at vedkommende ”fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap”.45 Klagen skal være skriftlig og undertegnet, og den bør begrunnes.46


Fotnoter

34 jf. pbrl. § 1-1

35 jf. pbrl. § 2-2

36 jf. pbrl. § 2-3

37 jf. pbrl. § 3-1

38 jf. pbrl. § 3-2

39 jf. pbrl. Kap. 4

40 jf. pbrl. Kap. 5

41 jf. pbrl. § 2-1 b andre ledd og brev fra HOD datert 2015.02.11, 2013.12.16, 2012.04.27, 2012.04.24, 2012.03.21, 2012.02.23, 2010.05.11

42 jf. pbrl. § 2-4

43 jf. pbrl. § 7-2

44 jf. pbrl. § 7-2

45 jf. pbrl. § 7-5

46 jf. pbrl. § 7-3

10. Finansiering

Pasient og bosted

Hva en pasient har rett til å motta av helsehjelp samsvarer ikke nødvendigvis med hva pasienten har rett til å få kostnadsfritt (finansiert av staten). Personer som har fast bosted eller fast oppholdssted i Norge får sine behandlings- og forpleinings­utgifter dekket av det regionale helseforetaket i pasientens bosteds­region uavhengig av statsborgerskap.47 For pasienter uten fast bopel, dvs. uten adresse registrert i Folkeregisteret, anbefales det at ansvaret for utlån av behandlings­hjelpemidler tillegges behandlende helseforetak med tilhørende behandlings­hjelpemiddel­enhet. Personer som ikke har fast opphold i riket og som ikke er medlemmer av folketrygden eller stønads­berettiget i henhold til gjensidig avtale med annen stat, skal selv dekke kostnaden ved behandlingen fullt ut (konvensjons­pasienter).48 Det kan ikke kreves forhånds­betaling for helsehjelp fra spesialist­helse­tjenesten som ikke kan vente.49

Pasienters egenbetaling

Spesialist­helse­tjenesteloven §§ 2-1a og 5-2 slår fast hovedregelen om hvilke tilbud de regionale helse­foretakene skal sørge for og at utgiftene i denne forbindelse skal bekostes av de regionale helseforetakene. Behandlings­hjelpemidler er ikke omfattet av de enkelte tilfellene50, hvor det er gitt hjemmel til å gi forskrifter om egenbetaling. Helse­foretakene kan ikke kreve egenbetaling for behandlings­hjelpemidler.


Fotnoter

47 jf. sphlsl. §§ 5-1 og 5-2

48 jf. sphlsl. § 5-3, forskrift om tjenester til personer uten fast opphold § 2, prioriterings­forskriften § 1

49 jf. I-5/2011punkt 3.

50 jf. sphlsl. § 5-5

11. Rettskilder

Behandlingshjelpemidler er en del av spesialisthelsetjenesten, dermed gjør helselovgivningen seg gjeldende sammen med den særegne medisinske og medisinsk tekniske utstyrslovgivningen. Nedenfor følger en ikke uttømmende liste over rettskilder for behandlingshjelpemidler:

Lovverket

Lov 24. juni nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (Pasientjournalloven)

Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)

Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser (Anskaffelsesloven) – offanskl.

Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven) – hpl.

Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven).

Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) – sphlsl.

Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) – ftrl.

Lov 12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr – medutstl.

Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) – smittel.

Lov 4. desember 1992 nr.126 om arkiv (Arkivlova) – arkl.

Lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (Helsetilsynsloven)

Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven).

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) – fl.

Lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (El-tilsynsloven)

Forskrifter

FOR-2013-11-29-1373 Forskrift om håndtering av medisinsk utstyr (håndteringsforskriften) – fhmu.

FOR-2013-06-19-739 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (Forskrift om elektroforetak mv.)

FOR-2013-05-31-563 Forskrift om nasjonal kjernejournal (Kjernejournalforskriften)

FOR-2011-12-16-1255Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket

FOR-2011-12-06-1357 Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

FOR-2011-01-14-36 Forskrift om elektrisk utstyr

FOR-2006-04-28-458 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg.

FOR-2006-04-07-402 Forskrift om offentlige anskaffelser – FOA

FOR-2005-12-15-1690 Forskrift om medisinsk utstyr

FOR-2005-10-11-1196 Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. (Forskrift om smittefarlig helseavfall)

FOR-2005-06-17-610 Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten

FOR-2004-06-01-931 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

FOR-2004-06-01-930 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

FOR-2002-12-20-1731 Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten

FOR-2000-12-21-1385 Forskrift om pasientjournal

FOR-2000-12-15-1265 Forskrift om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften)

FOR-2000-12-01-1208 Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd (Prioriteringsforskriften)

FOR-1998-11-06-1060 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg

FOR-1996-12-06-1127 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)

Forarbeider

St.prp.

st.prp.nr.1 (2002-2003)

Rundskriv

Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet:

I-2013-3 – Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten

I-2011-5 – Helsehjelp til personer uten fast opphold i riket og personer uten lovlig opphold (innholdet er flyttet til forskrift, men rundskrivet er relevant og gir veiledning)

I-2008-2 – Utgifter ved helsehjep i norske helseinstitusjoner under den offentlige spesialisthelsetjenesten blant annet for personer som ikke er bosatt i Norge.

I-2001-20 – Rundskriv om Lov om helsepersonell m.v.

I-2000-60 – Lov om pasientrettigheter. Samlerundsskriv med merknader.

I-2000-54 – Meldeplikt til fylkeslegen om betydelige personskader – spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 – justeringer av meldeordningen

Rundskriv fra Helsedirektoratet

IS-2013-5 – Spesialisthelsetjenesteloven med kommentarer

IS-2012-8 – Helsepersonelloven med kommentarer

IS-2010-6 – Helsepersonells taushetsplikt. Vern av pasientens integritet i muntlig kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell.

IS-2010-5 – Barn som pårørende

Rundskriv fra Riksadvokaten

RA-2001-5 – Lov om helsepersonell – påtalemessige direktiver

Veiledere

Veileder fra Helsedirektoratet

IS-1183 – Hvordan holde orden i eget hus – Internkontroll i sosial- og helsetjenesten (veileder til internkontrollforskriften i helsetjenesten)

Veileder fra Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

Veileder til forskrift om håndtering av medisinsk utstyr

Råd

Råd fra Forum for behandlere av utenlandske pasienter

Utenlandspasienter i sykehus – Rettigheter og finansiering – Råd for praktisk håndtering

Norm

NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner

NEK 400 Bolig

Offentlige dokumenter (herunder brev)

Helse- og omsorgsdepartementet

Dato: Fra – Til Stikkord:

2015.03.19 HOD til Harry Benjamin ressurssenter – vedr. Dekning av utgifter til penisproteser, HD er fagmyndighet

2015.03.13 HOD til Harry Benjamin ressurssenter – Vedr. HFenes betalingsansvar ved behandling av hårfjerning for pasienter med kjønnsdysfori

2015.02.11 HOD til ped. psyk. rådgiver Thea Svenkerud – BHM, nødvendig medisinsk behandling

2014.08.00 HOD til Harry Benjamin Ressurssenter – Behandlingshjelpemidler og lagre egne kjønnsceller.pdf

2014.08.20 HOD til RHFene – Hårvekst for personer med kjønnsdysfori

2014.07.09 HOD til HV RHF(v. Førde HF) – Behandlingshjelpemidler – kuleprodukter – kuleputer, kulevester

2014.05.09 HOD til RHFene – klageregler og klageinstans for BHM

2013.07.03 HOD til RHFene – Taleventiler og taleproteser for strupeopererte (tracheostomerte)

2013.05.24 HOD til haugtun omsorgsenter – Samhandlingsreformen og BHM, finne løsninger

2013.04.17 HOD til RHFene – Behandlingshjelpemidler, ikke aktuelt å tilbakeføre til NAV

2013.04.07 HSØ til HFene – Vedrørende ansvar for behandlingshjelpemidler

2013.02.26 HOD til HSØ – BHM, digitalvekt

2013.01.25 HOD til HSØ(kopi Vestre viken) – BHM overført varmemaske vurderes i det enkelte tilfelle.pdf

2012.11.22 HOD til RHFene – Behandlingshjelpemidler – oppfølging av NOU 2010 5

2012.04.27 HOD til OUSHF – Behandlingshjelpemidler i institusjoner

2012.04.24 HOD til HSØ – klageordning(UTGÅTT)

2012.02.23 HOD til Helse Stavanger HF(kopi til HV RHF) – Avklaring av ansvarsområder for behandlingshjelpemidler og spesialisthelsetjenesten, kjøleskap

2011.12.09 HOD til OUS – Spørsmål knyttet til BHM

2011.11.22 HOD til RHFene og fylkesmenn – avklaringer etter arbeidsgruppen vedr. BHM

2011.09.22 HOD til OUS – kompresjonsstrømper og støttebandasjer, lymfeødem

2011.06.30 HOD og AD til RHFene – utredninger om BHM

2011.05.13 HOD til RHFene – NOU 2010-5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering

2011.04.07 HOD til Fysioterapeutforbund (kopi RHFene) – Dekning av utgifter til kompresjonsstrømper og støttebandasjer til pasienter med lymfødem etter brystkreftbehandling

2011.01.21 HOD til Fonna HF(kopi HV) – Klage på avslag om BHM – INR måling

2010.11.02 HOD til Stortinget(skriftlig besvarelse) – spørsmål om egenmåling av INR refusjon ved innkjøp av måleapparat

2010.05.11 HOD til Foreningen for brystkreftopererte – ang. lymfoedem

2007.07.02 HOD til RHFene – brukers ansvar for BHM

2006.06.27 HOD til LFL (kopi RHFene) – Dekning av utgifter til oksygen paa flyreiser

2004.08.31 HOD til RHFene – oppfølging av BHM og forbruksmateriell

2004.04.13 Dok. nr. 15547 (2003-2004) Dagfinn Høybråten (helseminister) – Stortingetsspørretime

2002 HOD til RHFene – vedr. overføringen av ansvar fra RTV til RHF

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap

2011.07.01 DSB til HV – Ansvar for håndtering av utstyr og tilbehør satt sammen av deler fra flere produsenter.pdf

2005.10.12 DSB til HØ RHF- Hjemme­installasjoner og helse­foretakenes ansvar.pdf

2014.05.06 DSB(Magne Toft) till A-hus – epost, BHM til bruk utenfor sykehus.pdf

Arbeidsdepartementet

2010.05.19 AD til HOD – BHM, ansvaret for medisinsk forbruks­materiell.pdf

Helsedirektoratet

2014.05.27 HD til OUS HF v. Kathrine Olsen – Svar på spm. om vurdering av BHM, Generell henvendelse.pdf 2012.07.16 HD til HOD – Overføring av BHM fra AD.pdf

2012.03.28 HD til Statens legemiddelverk – Heparin er BHM, fjernes fra refusjonslisten.pdf

2012.03.01 HD til RHFene – Formål hvor vedtaks- og budsjett­ansvar ble overført til HF i 2003.pdf

2012.03.01 HD til RH – Bidragsformål.pdf

IS-1531 Rapport fra arbeidsgruppe Helse­direktoratet juli 2008.pdf

NAV

2005.10.24 Rikstrygdeverket til HØ RHF – Hjemme­installasjoner og helse­foretakenes ansvar.pdf

2002.12.04 Trygdeetaten til RTV(rikstrygde­verket v. Hjelpe­middel­sentralene – Overføring av BHM til HF.pdf

Forkortelser

HOD Helse- og omsorgs­departementet

DSB Direktoratet for samfunns­sikkerhet og beredskap

HD Helsedirektoratet