Søknad, rekvisisjon, bestilling eller anmodning om utlån

Søknad, rekvisisjon, bestilling eller anmodning om utlån

publisert i: Søknader | 0

Begrepet «søknad» kan forstås på ulike måter, blant annet avhengig av rettsgrunnlaget for ordningen.

Det rettslige grunnlaget for utlån av behandlingshjelpemidler er fortsatt ikke endelig avklart.

Søknadsbehandling er i stor grad en overlevning fra tiden da Rikstrygdeverker ved Hjelpemiddelsentralene hadde ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler og utlånet var hjemlet i Folketrygdloven.

Innvilgning/avslag ble gjort som enkeltvedtak og klageretten var hjemlet i Forvaltningsloven.

Spørsmål om rettsgrunnlag er reist av helsetilsynet i Sør-Trøndelag ifm klagebehandling på vedtak om tildeling av behandlingshjelpemidler, og Sivilombudsmannen behandlet i 2005/2006 spørsmålet. I denne saken kom departementet til at beslutning om tildeling av behandlingshjelpemidler er enkeltvedtak som reguleres av forvaltningsloven og ikke av helselovgivningen. Departementet har i brev til Sivilombudsmannen uttalt at til tross for at behandlingshjelpemidler anses som en del av foretakenes ”sørge for ansvar” så får ikke helselovgivningen anvendelse på tildelingen av hjelpemidler.

I rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Helsedirektoratet I IS-1531 Behandlingshjelpemidler- Rapport fra arbeidsgruppe, juli 2008 (IS-1531) drøftes Spørsmål om helselovgivningens anvendelse og arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppens forslag

Med arbeidsgruppens forslag om en endret organisering, hvor beslutningen om tildeling trekkes inn i behandlingen, følger det at ordningen må vurderes rettslig på annen måte enn departementet har gjort.

Med en klar forankring av behandlingshjelpemidlene i behandlingen, vil også tildeling av behandlingshjelpemidler reguleres av helselovgivningen. Pasientrettighetsloven får da anvendelse på ordningen.

Spørsmål om rett til behandling skal ikke vurderes særskilt på tildeling av hjelpemidler, men skal vurderes samlet for behandlingen som tilbys.

Arbeidsgrupperapporten er til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet som opplyser at det tas sikte på å ferdigbehandle rapporten relativt raskt over sommeren (2009).

Nasjonal Nettverksgruppe for behandlingshjelpemidler mener at behandlingshjelpemidler er spesialisthelsetjenester som ytes i hjemmet og at ordningen dermed må komme inn under helselovgivningen.

I motsatt fall må en rekke spørsmål besvares:

  • Er avslag på søknad om tildeling av behandlingshjelpemidler et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser?
  • Skal utlån av behandlingshjelpemidler defineres som spesialisthelsetjeneste, dvs. en del av «sørge for ansvaret» utenfor institusjon?
  • Er behandlingshjelpemidler å betrakte som helsehjelp etter pasientrettighetslovens bestemmelser?
  • Er det helsepersonell som tildeler/låner ut behandlingshjelpemidler? Eller er det helsepersonellets ansvar begrenset til å søke om utlån- og teknisk eller merkantilt som behandler søknaden?
  • Hvem kan klage?
    • Er det pasienten som kan klage på at helsepersonell ikke ordinerer den behandlingen pasienten selv mener er riktig/har behov for?
    • Eller er det helsepersonell som kan klage på at andre, f.eks. behandlingshjelpemiddelenheten, avslår helsepersonellets søknad om utlån til pasient?